Jeg sitter på bussen og tenker på det jeg spiste i går. Ja, det kunne jo høres litt sykdom/tvangstanke-ish ut, men la meg forklare.. I går spontan-overnatta vi hos A og kjæresten. Det innebærer god middag. Spesielt nydelig hjemmelaga saus. Og hvem er vel jeg, selverklært matvrak, til å si nei? ;-) Anyhow; middagen var fiskekaker & pølser. For dere som kjenner meg, har kanskje fått med seg veganer-perioden min. Jeg spiste bare nydelig, herlig, fantastisk god og dyrevennlig mat i litt over en måned. Fordi jeg hadde lyst til å prøve noe nytt, var lei av kjøtt og ble veldig inspirert av bloggere som Veganmisjonen og Veganeren. Men så ble det mer fokus på det enn jeg ville, fra miljøet rundt meg. Huden min reagerte og på det nye kostholdet og jeg så ikke ut. Så jeg ga etter.. Likevel tar jeg fortsatt vekk skinka på kjøpebaguetter, bruker No-Egg istedefor egg og ser dyret på fatet mitt – ikke kjøttkaka. I går var ett unntak. Fisk kan jeg godt spise, melk kan jeg drikke og ost går enkelt ned. Men så står jeg der, over fryseren, i kjøleskapsdøra, på matboden. “Hva skal vi ha til middag? Det er jo ingenting jeg vil ha…” Hver dag er en utfordring. “Hvilket dyr skal jeg tvinge meg selv til å spise i dag, da?” Jeg har ikke lyst på kjøtt. Jeg klarer ikke spise når jeg vet hva det er, når jeg har hørt skrekkhistorier om hvordan det kom seg til fryseren min. Så.. I går spiste jeg pølser. I dag prøver jeg å stenge ut tankene som forteller meg hva det er laget av. Det er ekkelt. Tenker jeg på det ett sekund for mye, begynner innholdet i magesekken å true med å komme ut. Kanskje jeg løy når jeg påsto at det ikke er tvangstanker…
Hey you
Det er lite blogging. All work, no play makes the linn go away. Fra bloggen i alle fall. Slik går dagene mine; står opp mellom 6 og 6.20 en plass, kler på meg og mini, pusser tenner, rasker med matpakkene og løper til bussen. Når jentungen er levert i barnehagen, tar jeg bussen tilbake til byen, krysser fingrene for at jeg rekker bussen til jobb. (starter 08.45, det sier vel litt om hvorfor vi må flytte når jeg såvidt rekker jobb tidsnok, når jeg tar bussen hjemmefra 06.50…) Og så sitter jeg på jobb og ringer all slags mennesker for å selge dem abonnement og/eller ny mobil. I pausene er jeg ute å røyker med Tonje, min nye jobb-buddy. I mellom samtalene snakker jeg med sidemannen, som også er toppselgeren, og lærer av ham mens jeg skifter på å drikke vann og kaffe. Så blir klokka 15.30 og jeg drar for å hente jentungen. Rundt 17.00/17.30 er vi hjemme, slenger i hop en middag og så er det kveld og mørkt for minien. Jeg sitter oppe å ser buffy til jeg finner senga, som regel i 19.00/19.30 tia. Ikke mye tid til blogging. Ikke mye ork til blogging. I dag er det seneste jeg har vært oppe når jeg skal på jobb dagen etter, fordi jeg venter på en tlf fra ei venninne. Du kan kalle henne en bestevenn, men hun er så mye mer. Føler ikke at “du er min beste venn” dekker det når det kommer til A. Mer om det en annen gang. Nå skal jeg finne laderen til tlf, lese litt i Scott Cunningham’s “Wicca, a guide for the solitary practitioner” og vente på tlf. Så til neste gang; enjoy life. I know I do ;-)
We’ve got a leak
Vi har fått en lekkasje på toalettet.. Det er vann over hele gulvet. Husverten er borte og hadde ikke mulighet til å komme hjem. Naboen, som er rørlegger, var ikke hjemme.. Vi skal flytte. Nå har jeg virkelig bestemt meg!
Helg
I dag har vi vært på Coop Obs å handla litt. Det er nemlig bare der jeg har funnet vegetarnuggets. Det er snadder, det! I dag plukka jeg med meg soyapølser, urteburgere, falafler og basilikumkaker også. Dermed ble dagens middag chips, vegetarnuggets og soyapølser. Jeg ble veldig overrasket over hvor god soyapølsene var, for jeg har hørt at mange synes de er forferdelige. Både liten og stor var meget fornøyd med middagen :-)
I går kjøpte jeg meg ny telefon. Fra før hadde jeg en Samsung som i bunn og grunn bare kan ringe og skrive meldinger. Den nye tlf er en touch telefon, kosta 1300 kroner (uten abonnement) og heter Samsung Galaxy Young. Jeg har hatt en LG et-eller-annet, en HTC Wildfire og en iPhone, og denne minner mye om de 2 førstnevnte. Det er vel fordi de alle kjører Android-system, tenker jeg.. Vel, jeg er glad for å ha både kamera og nett på tlf, som gjør at jeg kan blogge fra tlf blant annet. Men nå venter en liten middagslur mens jentungen ser Løvenes Konge og spiser sjokolade-riskaker. Etterpå venter en tur til Prix for å kjøpe melk og poteter. Men først; bilder fra middag og dessert.
Ha ei fin helg :-)
Breaking news; Whitney Houston er død.
Det melderAdresseavisen og VG. Flere kjendiser har også skrevet om det på twitter.
Hei på du!
Så dette er altså min første post på denne bloggen. Denne bloggen som ingen jeg kjenner vet at jeg har. Denne bloggen hvor jeg kan skrive absolutt alt jeg vil, hva jeg tenker om folk og slikt, uten at noen jeg kjenner vet at det er meg.. Vel.. It’s time to get introduced!
Hei! Jeg heter Linn. Andersen. Dette er min verden. Der dro anonymitet ut vinduet. Men hvem trenger vel det? Alle er jo mye tøffere på internett enn i virkeligheta, sies det, så å få skrevet alt hva jeg vil om hvem som helst skal da vel ikke bli noe problem. Hvis jeg skulle følt for det.
Jeg er 25. Vel.. Ikke enda. Men 13 mars er jeg det. Jeg ble født en fredag. Jepp! I’m a badass!
Jeg har ei datter. Hun har óg bursdag i mars. Da blir hun 3 år. Hun går i barnehagen, prater veldig mye og finner på mye rart. Men dette innlegget er om meg. Jentungen får dere nok høre mye om as time goes by. En annen ting om meg; jeg liker engelsk. Veldig godt. Morsmål-godt. Bare at norsk er mitt morsmål. Selv om jeg ikke kan det like godt som engelsk. Ikke dysletisk, bare glemmer ord. Jeg er kjent for å lage mine egne ord, som babyhag. Det uttales beibihægg, og betyr barnehage. Jeg bruker ganske ofte å skrive halve setninga på norsk og halve setninga på engelsk. Get used to it!
Jeg liker Buffy the Vampire Slayer, veldig mye. Kjempeveldigmye. Men ikke throw-her-in-an-asylum-mye. Bare akkurat på grensa. ;-) Nok til at jeg ser det ganske mye, har alle sesongene dobbelt opp. En Chosen-boks jeg kjøpte rett fra USA og en jeg kjøpte for ikke lenge siden som er importert fra USA til Norge. Sistnevnte kan jeg spille på Mac. Førstnevnte kunne jeg spille på TV’en, for den hadde sonefri DVD-spiller. Men jeg har ikke tv lengre. Kvitta meg med den i juli i fjor. Hører dere det, NRK? You bastards.. Sendte meg regning på alt for mange tusen når jeg ikke har tv. Duster. Jeg liker Angel også. Og Firefly. Og i grunn alt jeg har vært borti som er laget av Joss Whedon. Han er genial, nemlig! Skulle styrt verden, så genial er han!
Google er min beste venn. Vi er ikke alltid enige, faktisk krangler vi mye for tida. Men sånn er det vel med bestevenner som har et elsk-hat-forhold. Google er nemlig litt misunnelig på Mac. For Mac er min aller beste venn i hele verden, nesten. Min aller beste venn i hele verden er penn og papir. Også kalt “en måte å få ut ting på” eller “skriving”. Musikk er óg tingen. Veldig. Jeg er veldig mye inni hodet mitt også. Tanker surrer hele tida. Non-stop. En gang stoppa det opp, ble helt stille. Da trodde jeg at jeg ble gal. Trodde døden var nær. Det gikk heldigvis over på noen minutter, men det føltes som en halv evighet. Det var forferdelig. Jeg skrev om det på den gamle bloggen min. Det hendte i februar i 2011.
“Det er alltid tanker, in my pretty little head. Når jeg ser tv, tenker jeg. Når jeg prater med folk, tenker jeg. Når jeg dusjer, tenker jeg. Når jeg sitter på do, tenker jeg. Når jeg bare hører på musikk, spinner tankene rundt. Men når jeg virkelig er helt borte i musikken, da er det stille! Som du ser er jeg veldig klar over at jeg har en stemme i hode som aldri holder kjeft, og et hode som jobber på høygir 24/7. Imagine my anxiety når jeg skulle legge meg i går og det var tomt oppi der?! Ingen bekymringer, ingen sinte tanker, ingen glade tanker, ingen tanker om dagen som nettopp hadde fløyet forbi. Jeg lå å prøvde for harde livet å tenke på noe, gruble på et eller annet. Nothing.. Jeg liker ikke når det er stille oppi hodet mitt, for det skjer så sjeldent. Men når jeg lå der kom det en tanke “Det må være slik det er for normale mennesker” Grøss og gru… “Jeg vil aldri bli normal !” And just like that all my friends came back og jeg sovna med et hode på høygir. Kanskje derfor hodepina i dag? Skal ikke klage. I wouldn’t want it any other way :-)“
Det var en veldig traumatisk hendelse i mitt liv. Not by far the worst, men det skåra ganske høyt oppe på skalaen, ja!
Til høsten skal jeg begynne på skolen. Jeg er for gammel for vanlig videregående, så det blir voksenopplæring på meg. Frem til da skal jeg jobbe. Har fått en fancy tittel. Salgskonsulent. Salgskonsulent Linn. Nå har jeg ikke begynt å arbeide enda. Starter på kurs på mandag, tirsdag og onsdag. Torsdag skal vi visst rett i jobb. Jeg tror det blir veldig spennende. Jeg har aldri jobbet innen salg før. Jeg har bare jobbet i barnehage, på et gatekjøkken, en pillefabrikk (der de laga omega-3-piller) og Bunnpris i jobb-uka på ungdomsskola. Men ikke med telefonsalg. Veldig spennende. Du kan ikke se det, men jeg er faktisk veldig gira. Gleder meg kjempemasse. Ikke bare bonus som frister, men det å komme seg ut av huset. Også skal visst arbeidsmiljøet være skikkelig bra der. Jeg jobber gjennom Effect Bemanning. De er et bemannings-byrå. De har en kunde, som jeg skal jobbe hos. Som telefonselger. Nei, som Salgskonsulent. Det blir kult! Og kanskje jeg ringer deg en gang. Håper virkelig jeg klarer å selge masse, slik at bonusen blir sweet. Det hadde vært noe. Jeg vil nemlig ha en ny Mac. En til Mac, da denne jeg har nå er 7-8 år gammel og har litt lyst å pensjonere seg. Den kommer med hint innimellom. Ikke så diskre heller. Også vil jeg ha en iPhone. Jeg hadde en. Husker ikke hvorfor, men jeg ga den opp. Tror den ga meg problemer. For mange. Til slutt ga jeg den til søsteren min. Lillesøsteren min. Jeg har to slike. Lillesøstre, altså, ikke iPhone’r. Hadde jeg hatt to iPhone’r hadde jeg ikke trengt å spart penger til å kjøpe meg en. Jeg har også to lillebrødre. Jeg har ikke kjent dem så lenge. Det er en lang og kjedelig historie, som kan forkortes slik; Jeg fant ut som 16-åring at jeg hadde en annen biologisk far. Den jeg hadde vokst opp med døde når jeg var 7 år. Da jeg var gravid med lillemor i 2009 fant jeg ut at det stemte at denne nye fyren var min biologiske far, etter vi tok en DNA test og sendte avgårde til USA. Så med han fulgte 4 andre barn. Som han har med 3 forskjellige damer. Ergo; han har 5 barn med 4 forskjellige damer. De to minste har samme mor og far. Resten av oss har samme far. Jeg likte bedre den jeg hadde!
Forresten; Grunnen til at jeg vil ha en iPhone (igjen) er at det er så mye enklere å leve da. Enklere å blogge. Enklere å sjekke kontoen. Enklere å sjekke facebook. Enklere å ta bilder. Nå har jeg en telefon som bare går an å ringe og sende sms med. Og alarmklokke. Ingen kamera. Ingen bilder. Har en kalender, men kan ikke lagre noe i den. Det er farger på den. Stygge ringetoner. Kan ikke ta opp lyd med den. Kan ikke legge inn musikk på den eller nye ringetoner. Kan ikke gå på internett. Den har ikke en gang en lydløs-knapp når telefonen ringer! Og det trenger jeg, for jeg har telefonen på lyd eller vibrering. Begge er like irriterende å høre på når mennesket som ringer deg er noen du ikke har interesse av å prate med. Som mamma… Det er et issue vi garantert kommer inn på en dag i fremtiden!
Either way. Nå er jeg skikkelig, skikkelig lei av å skrive her. Musikken jeg hører på begynner å bli kjedelig. Glasset med fattig-Cola (Xtra Cola fra Prix) er en slurk unna tomt. Og ja, klokka er 2:16.
Godnatt!
